Jeg gr videre n, dette blir mitt siste innlegg

Denne bloggen har vrt en veldig fin mulighet for meg til f ut noen tanker om det jeg opplevde, men n fler jeg at jeg har kommet til et punkt der det skulle skrive mer, bare ville bidra til minne meg enda mer p det som skjedde. Tidligere skrev jeg fordi jeg tenkte p det, n tenker jeg p det fordi jeg skriver om det.Da er det p tide prve g videre uten denne bloggen.N fler jeg meg endelig klar for det. Dere m gjerne komme medkommentarer og eventuelle sprsml ogs her, og jeg vil fremdeles svare p alle disse, men dette blir mitt siste innlegg. I den anledning vil jeg rette en kjempestor takk til alle dere som har kommet med stttende og konstruktive tilbakemeldinger. Dette er noe som betyr kjempemye for meg og det har ogs gjort det mye lettere for meg se fremover og tenke positivt.

Jeg fler ogs at fremskrittene i hverdagen blir mer og mer synlige. Jeg har hele tiden klart holde meg i gang med studiene, jeg fler at jeg begynner f tilbake troen p meg selv og jeg merker at jeg i det siste har ftt en strre tiltakslyst, noe som har bidratt til at jeg har blitt med p flere aktiviteter i nrmiljet, samtidig som jeg n har lettere for ta initiativ til bli kjent med nye mennesker. Dette henger ogs nrt sammen med at jeg fler jeg begynner f tilbake troen p meg selv. Tidligere kunne den drlige selvtilliten f meg til tenke at andre sikkert ikke var s interessert i bli kjent med meg, men n fr de i det minste muligheten til det, og det viser seg at de vil jo faktisk finne p noe med meg. Jeg m bare trre sprre dem. Det kan jo ogs vre slik at de har hatt lyst til sprre meg, men at de ogs har vrt usikre p om de skal trre gjre det, og da er det jo bare dumt om bde jeg og de skal bli hindret av vre s usikre nr begge egentlig har lyst til finne p noe og bli bedre kjent. Det er jo bare sprre, s gr det jo bra.

Selv om jeg fler at den drlige selvtilliten ikke er like fremtredende lenger, s blir jeg fremdeles positivt overrasket nr noen viser at de har lyst til bli bedre kjent med meg, og det betyr mye for meg nr de gir uttrykk for at jeg har egenskaper de setter pris p. Dette bidrar selvsagt ogs til ytterligere gi meg tilbake troen p meg selv. Det fles rart n se tilbake og skulle skrive om tidligere utfordringer ved noe som virker s naturlig som bli kjent med nye mennesker og finne p noe med de man har rundt seg, men i periodene der tankene preget meg og selvtilliten var svekket, s var det rett og slett utfordrende skulle trre ta et slikt initiativ. Det fltes ofte lettere la vre slik at jeg hvertfall ikke ble skuffet om de sa nei, samtidig som jeg slapp bekymre meg for om jeg kom til ha det gy eller ikke. Bekymringene var selvsagt grunnlse, og de bidro bare til at jeg lurte meg selv. Jeg er glad for omsider ha innsett dette n.

Det at jeg n er med p flere aktiviteter har ogs en annen fordel, nemlig det at nr jeg er blant menneskene rundt meg, s blir det ikke s mye tid til sitte alene tenke. All denne tenkingen har nok vrt hovedgrunnen til at det har tatt s lang tid fr jeg har klart g videre. Tenkingen utviklet seg raskt til bli en ond sirkel som det har vrt vanskelig komme ut av. Tankene og den drlige selvtilliten frte nemlig til at det lenge var vanskelig skulle ta initiativ til finne p noe som kunne f tankene over p noe annet, og dermed ble det bare enda mer tid til sitte alene tenke, noe som bare forsterket tankene ytterligere og gjorde det enda vanskeligere snu den negative tankegangen. N fler jeg omsider at jeg er p rett vei.

Som jeg har skrevet om tidligere har jeg heldigvis hatt noen fantastiske mennesker rundt meg som jeg har kunnet snakke med nr det har blitt for mange tanker, uten dem hadde jeg ikke vrt der jeg er i dag. I tillegg til at jeg har kunnet snakke med dem nr det har vrt noe, har de ogs vrt veldig flinke til vise at de har hatt lyst til finne p noe med meg, slik at jeg etter hvert har ftt troen p dette selv og dermed blitt flinkere til ta lignende initiativ p egen hnd. Dette er noe jeg absolutt vil fortsette med, og jeg ser jo n hvor mye artig man kan vre med p bare man bestemmer seg for prve, samtidig som man ikke m skape hindringer for seg selv ved bekymre seg for smting som bare helt hypotetisk kan skje. I de aller fleste tilfellene skjer jo ikke disse smtingene, og skulle de likevel skje, s er det ikke s farlig. Det gr bra da ogs, det ordner seg. Det fles godt innse dette n, og det gjr det ogs mye lettere utfordre seg selv ved iblant bevege seg ut av komfortsonen, bli kjent med nye mennesker og prve nye aktiviteter. Den gode flelsen nr man har prvd det og hatt en artig opplevelse, gjr at det absolutt er verdt det, og det frer ogs til at man lettere kan gjre noe slikt igjen senere. Denne gode flelsen vil jeg prve oppleve oftere fremover. Fra n av vil jeg ske de gode opplevelsene. Vendepunktet er n. Dette fles som starten p noe bra. Den muligheten skal jeg ta.

De gode samtalene med de som har stttet meg

Jeg skrev tidligere om at jeg fremdeles har samtalene fra det jeg opplevde, men n har det heldigvis gtt veldig lang tid siden jeg har sett p dem, og jeg fler heller ikke noen grunn til gjre det fremover. Derimot hender det fremdeles at jeg titter p tidligere samtaler fra de personene som har stilt opp og stttet meg. Da tenker jeg frst og fremst p de to jeg har skrevet om tidligere som alltid har vrt der for meg og hrt p meg nr jeg har hatt behov for ha noen snakke med. Samtalene med disse personene har vrt veldig gode ha de dagene jeg har trengt en oppmuntring, og ved se tilbake p det de har skrevet til meg, har de bidratt til f meg i bedre humr ogs uten at jeg har snakket med dem der og da, noe som frer til at jeg bare har enda mer takke dem for :)

Samtidig skulle jeg selvsagt nske at jeg hadde flere samtaler med dem ogs i dag, siden kontakten med dem er noe jeg setter veldig stor pris p og dermed skulle nske at det var mer av. Dette nsket om hre fra dem, frer jo samtidig til at jeg ogs setter ekstra stor pris p det de gangene jeg faktisk snakker med dem. Etter alt de har gjort for meg, bryr jeg meg veldig om at de skal ha det bra og da sitter jeg ogs med et nske om prve bidra til det dersom det er noe jeg kan gjre for dem. Samtidig er jeg veldig bevisst p at dette er noe jeg m la dem selv styre slik de vil. Det eneste jeg kan gjre, er si at jeg er her for dem og at jeg setter veldig stor pris p det hver gang jeg hrer fra dem, s m de f velge selv hvor ofte dette kan bli. Og uansett hvor ofte det blir, kommer jeg i like godt humr hver gang, rett og slett fordi de er s gode p si akkurat de rette tingene og sprer godt humr hver gang jeg hrer fra dem. Dette er noe jeg er veldig takknemlig for, og jeg hper at jeg kan vre s heldig at de vil dele det med meg ogs fremover :) Ikke minst hper jeg at jeg ogs kan klare gi litt tilbake til dem, for det fortjener de virkelig :)

Den siste kontakten

I forrige innlegg skrev jeg om vanskeligheten med bli kvitt de negative minnene, og litt om hvorfor jeg fremdeles har den konkrete informasjonen fra det som skjedde. Jeg avsluttet med fortelle hvordan jeg i en periode opplevde motta tulletelefoner fra Linns omgangskrets, og jeg vil n fortelle hva som skjedde videre: Det gikk dager og mneder, og tulletelefonene avtok etter hvert, men jeg beholdt hele tiden hpet om en mulighet til forklare Thea og moren hennes hva som hadde skjedd. Derfor hadde jeg ogs loggene og meldingene fremdeles. Sprsmlet var bare hvordan jeg kunne finne en mte f forklart hva som skjedde. Etter drye fem mneder med mye tankevirksomhet, bestemte jeg meg omsider for gjre et forsk. Jeg var veldig usikker p hvordan reaksjonen ville bli, men jeg flte likevel at dette var noe jeg mtte gjre. Det jeg gjorde, var at jeg sendte en melding til Theas mor der jeg ba om f forklare hva som hadde skjedd. Dessverre kom det aldri noe svar. Dermed var jeg like langt. Igjen.

Det kom omsider ikke flere tulletelefoner, men en mneds tid senere oppdaget jeg i stedet at det plutselig hadde dukket opp tre kommentarer i mitt navn p Theas blogg. Thea hadde ogs svart p dem p en mte som viste at hun trodde at det faktisk var jeg som hadde skrevet dem. Jeg ble bekymret for hva som kunne skje dersom det skulle komme flere kommentarer, og flte derfor at det var ndvendig sende en ny melding til Theas mor for forklare hva som foregikk. Det kom ikke noe svar, og jeg hadde vel egentlig ikke forventet det denne gangen heller, det viktigste var at de fikk vite hva som foregikk. Men fremdeles hadde de ikke ftt vite hva som hadde skjedd tidligere.

Drye to mneder senere var det fremdeles ikke kommet noe svar. Det gikk mange tanker gjennom hodet mitt, jeg var redd for at de flte at jeg maste p dem siden de ikke hadde svart p de to meldingene, samtidig som jeg hadde veldig drlig samvittighet for at jeg ikke hadde sendt en melding til der jeg kunne forklart hva som faktisk hadde skjedd. Men usikkerheten rundt hvordan de ville reagere hadde stoppet meg. Helt til n. Jeg kunne ikke vente lenger. Det var en sen kveld da jeg satt meg ned og skrev, om det som hadde skjedd den kvelden for ni mneder siden, om tankene i etterkant, om usikkerheten, om nsket om hre fra dem. Dette nsket hadde jeg mer enn noen gang n nr de endelig fikk vite hva som faktisk skjedde. Men det gikk ikke slik jeg hadde hpet. Det kom ikke noe svar n heller. Jeg hadde sendt det jeg skrev til Theas mor, og jeg visste ikke engang om hun hadde videreformidlet til Thea det jeg skrev, noe jeg hadde et sterkt hp om. Dessverre er det vel likevel mest nrliggende tro at Thea aldri har ftt vite det jeg skrev. Den dag i dag kan jeg fremdeles bare hpe at hun fikk vite det.

Men s skjedde det noe. To mneder etter det jeg skrev, fikk jeg plutselig en slags respons. Dessverre var det ikke av den positive sorten. Jeg fortalte tidligere om hvordan Linn reagerte p mitt forsk p forklare hva som skjedde ved starte en omfattende ryktespredning i hennes omgangskrets. Denne gangen tok hun det enda et steg lenger. I stedet for nye seg med spre rykter til vennene sine, gikk hun denne gangen direkte til Theas mor, muligens via Thea frst, men det var naturlig nok Theas mor som kontaktet meg. Jeg fikk klar beskjed om ikke kontakte Linn, noe som overrasket meg siden jeg omsider ikke hrte noe fra henne, etter at jeg selv gjentatte ganger hadde bedt henne nettopp om slutte kontakte meg. Dette skrev jeg ogs tilbake til Theas mor, samtidig som jeg nevnte det jeg tidligere hadde skrevet til henne om hva som faktisk skjedde den kvelden. Det er vanskelig for meg vite hva Linn kan ha sagt, men det ble raskt tydelig at Theas mor hadde trodd p henne, da jeg kort tid etterp fikk en ny melding der hun uttrykte sitt synspunkt om at det hele, p grunn av min alder, var mitt ansvar alene. Hun sa ogs rett ut at jeg ikke fikk noe sympati. Dette er ogs det siste jeg har hrt fra dem, det er n ett r og tre mneder siden. Siden har det vrt helt stilt.

Vanskeligheten med bli kvitt de negative minnene

Det er over to r siden det som skjedde, men fremdeles sitter jeg med detaljerte minner fra det jeg opplevde og jeg kjenner fremdeles igjen den vonde flelsen som har preget meg i tiden etterp. Jeg prver ikke tenke p det og fler at jeg etter hvert har blitt flinkere til unng de vonde tankene, men de ligger der fremdeles og dukker opp igjen med jevne mellomrom. Men det er ikke bare tankene og flelsene som fremdeles er der. Den konkrete informasjonen om hva som skjedde, ligger der ogs fremdeles. Loggene fra samtalene vi hadde, meldingene som ble sendt og meldingene jeg aldri fikk sendt. Jeg klarer ikke kvitte meg med det. Jeg har mange ganger tenkt at det bare er dumt ha det liggende som en pminnelse om det som skjedde, men likevel ligger det der fremdeles.

Jeg har spurt meg selv mange ganger: Hvorfor har jeg det fremdeles? I forsket p finne et svar, har jeg kommet frem til noen grunner som kanskje kan forklare det nrmere: Den frste tiden etter det som skjedde, prvde jeg finne en forklaring p hvordan i all verden noe slikt kunne skje. I den sammenheng hadde jeg et hp om at loggene og meldingene kunne hjelpe meg forst ved at jeg kunne se hva som hadde blitt sagt, og deretter kanskje kunne forklare hvorfor konsekvensene ble s dramatiske. Dette skulle vise seg bli vanskelig. Ikke bare var det vanskelig se igjen hvordan jeg hadde blitt totalt overkjrt av Linn, men hplsheten ble ogs strre ved at jeg fremdeles ikke kunne forst hvordan det kunne ha gtt s langt som det gjorde.

Det eneste som virket klart for meg, var at jeg s fort som mulig mtte prve forklare Thea hva som faktisk hadde skjedd. Problemet var bare at dette var en mulighet jeg ikke hadde, jeg kunne jo ikke kontakte henne. Om jeg likevel kunne finne en mte ordne dette p, tenkte jeg at loggene og meldingene ville vre til hjelp for kunne vise hva som hadde blitt sagt og hva som faktisk skjedde, og derfor valgte jeg ta vare p dem en stund til. Men utfordringen med f forklart Thea hva som faktisk skjedde, viste seg dessverre vre enda strre enn jeg fryktet. Jeg kunne ikke kontakte henne selv, og jeg fryktet at det prve f andre til snakke med henne, ville bli sett p som en indirekte kontakt med henne selv. Jeg vegret meg derfor lenge for prve dette, men det var mitt eneste hp. Dessverre var det bare n person p dette tidspunktet som visste hva som faktisk hadde skjedd og derfor i teorien kunne ha forklart det for Thea. Denne personen var Linn. Men forsket p f henne til fortelle at det hele hadde vrt en spk fra hennes side, var fullstendig nyttelst. Hun var altfor bekymret for hva foreldrene hennes ville si om de fikk vite hva hun hadde spkt med, og ikke minst om de fikk vite hva spken hadde frt til. Forsket p f henne til snakke med Thea, hadde ogs en annen ulempe som jeg ikke hadde sett for meg. N visste nemlig Linn at jeg nsket forklare hva som faktisk hadde skjedd og dermed avslre spken hennes, noe som frte til at hun satte i gang en omfattende ryktespredning for hindre at jeg kunne fortelle andre i hennes omgangskrets om det hun hadde gjort. Dette var noe jeg selvsagt aldri hadde vurdert gjre, siden de uansett ikke ville ha visst hva som faktisk hadde skjedd og dermed ikke ville hatt noen forutsetning for hre p meg fremfor Linn, og jeg hadde derfor heller aldri tenkt tanken p at Linn kunne komme til starte en slik ryktespredning. Dette resulterte i enda en ny pkjenning og i en periode etterp opplevde jeg motta tulletelefoner med til dels grovt innhold fra de Linn hadde snakket med. De vonde minnene ble naturlig nok ikke lettere bli kvitt etter dette. Dessverre stoppet det heller ikke der, noe jeg vil fortelle mer om i neste innlegg.

Jeg vil hre dine opplevelser med kontakt p nettet

Har du opplevd noe spesielt i forbindelse med kontakt p nettet? Da vil jeg gjerne hre din historie. Jeg lover gi tilbakemeldinger til alle som vil fortelle om noe de har opplevd, og jeg er interessert i hre om bde positive og negative opplevelser. Du kan selvsagt vre anonym dersom du foretrekker det. Hper du vil dele din historie :)

Hva vil du jeg skal skrive om?

Jeg skrev i forrige innlegg om hvordan jeg for to r siden s frem til komme tilbake til hverdagen slik at jeg kunne slippe unna de lange dagene med mange negative tanker. Denne flelsen hadde jeg ogs i r, men heldigvis ikke like sterk som tidligere. Jeg tror det er et tegn p fremgang. Og i dag starter rets andre studieuke og timeplanen er igjen fylt opp. Derfor har det blitt en stund siden forrige oppdatering, men det er ikke bare studiene som er rsak til dette, og jeg vil derfor fortelle litt om hvilke andre grunner det er:

Det frste jeg vil fortelle om er hvordan bloggen har vrt til hjelp slangt. Som jeg har skrevet om tidligere er all tenkingen noe av det som har vrt vanskeligst for meg, og det har derfor vrt veldig fint kunne skrive ned de tankene jeg sitter med. P denne mten fler jeg at jeg har ftt tankene mer ut av hodet, og dermed bruker jeg ogs mindre tid p dem. Det fles godt endelig kunne slippe ha de negative tankene i hodet hele tiden. Jeg ser mer fremover n. Det er en god flelse.

Da jeg startet denne bloggen, var det ogs med et nske om hre deres meninger om det jeg skriver om. Etter ha sittet s lenge med de negative tankene, hadde jeg derimot ikke store forventninger nr det gjelder hvilke kommentarer som kunne komme. Derfor ble jeg veldig positivt overrasket over de hyggelige tilbakemeldingene jeg har ftt. Dette er noe jeg setter veldig stor pris p, og jeg vil derfor sende en stor takk til alle dere som har bidratt til at jeg n fler at jeg har kommet meg et steg videre! :)

Det er rart hvordan man fler at man fr et forhold til en blogg der man har delt noe personlig, og dermed nsker fortsette skrive. Samtidig blir det frre tanker skrive om n som jeg endelig fler at det gr fremover. Derfor nsker jeg n hre hva dere vil jeg skal skrive om. Er det noe dere vil jeg skal utdype, reflektere rundt eller fortelle om? Kort sagt:

Hva vil du jeg skal skrive om?

P leting etter noe positivt

Etter at jeg i forrige innlegg skrev om noe av det som har vrt vanskelig i etterkant av det jeg opplevde, kom jeg til tenke p om det kan ha kommet noe godt ut av det ogs. Jeg har prvd tenke og har kommet frem til noen ting som har blitt bedre etter det som skjedde. Alle punktene er ikke ndvendigvis bare positive, spesielt ikke nr man tenker p hvorfor jeg i det hele tatt ser etter dem, men jeg m prve se det positive. Jeg er ndt til det n. Ellers gr det ikke.

Jeg husker veldig godt de frste dagene etter det som skjedde. Det var forferdelige dager. Dette ble kanskje forsterket av at det var ferie, noe som ga meg enda mer tid til ufrivillig grave meg ned i hplse tanker. Men jeg husker ogs flelsen av glede seg til f noe gjre igjen, komme tilbake til hverdagen nr ferien var over. Dessverre var det en stund til og dagene ble lange. Veldig lange. Men omsider kom dagen da ferien var over, dagen da jeg mtte igjen mange kjente og endelig fikk litt innhold i hverdagen igjen. Det var en god flelse. Kveldene og nettene var fremdeles vanskelige, da kom tankene tilbake, men dagene gjorde at det ogs var noe godt der. Endelig.

En annen viktig ting er at jeg har blitt mye bedre kjent med meg selv. Etter det som skjedde setter jeg n mye strre pris p de sm tingene i hverdagen. Et smil, et vennlig ord, en hyggelig handling. Jeg legger merke til det og det betyr mye for meg. Det er ikke mye som skal til. Man m bare prve se det positive. Men jeg m ikke la meg villede av det. Naivitet kan vre skummelt. Ogs i etterkant av det som skjedde har jeg hatt opplevelser der dette har vrt en utfordring, men n fler jeg at det omsider begynner komme seg. Det blir bedre.

Til slutt, et veldig viktig punkt: Jeg har funnet ut hvem som virkelig er gode venner. Jeg skrev tidligere om to personer som har betydd utrolig mye for meg, og det er dem jeg tenker p. Uten dem vet jeg ikke hvor jeg hadde vrt i dag. De har hele tiden vrt der for meg, hrt p meg, stttet meg, gitt meg gode rd, lftet selvtilliten min, gitt meg troen p at det skal g bra. Dere er fantastiske! Jeg er veldig glad i dere og dere betyr utrolig mye for meg! Dere har vist meg lyset i mrket. Endelig kan jeg tenke at det faktisk kan g bra. Man m bare tro p det.

Tenkingen og usikkerheten

Jeg har vrt syk i en uke n, s det har vrt lite oppdateringer her i det siste, men dagene med sykdom har gitt meg mye tid til tenke. Dette var noe jeg ogs gjorde mye av de frste januardagene for to r siden, alts de frste dagene etter den dramatiske opplevelsen, og i tiden etterp. Tankene har vrt overalt, kaotiske, uten kontroll. Hpet var hele tiden at tenkingen skulle fre til at jeg kom p noe genialt som kunne ordne alt, men dette geniale har jeg fremdeles ikke sett noe til. Relasjoner mellom mennesker har, irriterende nok, ikke noe fasitsvar. Gjenoppretting av en god relasjon der noe har gtt galt, har det kanskje minst av alt. De to strekene som skulle vrt under svaret, m ofte brukes til stryke over forslaget i stedet. Det er altfor mange faktorer, s mange ting som kan g galt, s mye man m passe p, s mye ta hensyn til. Nr utgangspunktet er vanskelig, blir utfordringene desto strre og svaret lenger og lenger unna.

Samtidig tikker tiden avgrde. Timene gr sakte. Svnlse nattestimer der tankene preger deg. Igjen og igjen. Det er klart at det ikke er bra i lengden, men samtidig forferdelig vanskelig unng. nsket om en lsning er altfor sterkt. Det verste er egentlig ikke vite om det noen gang blir en lsning. Usikkerheten. Den er fl, den. Og den blir fort tydelig. Selv om den starter p innsiden, beveger den seg raskt mot utsiden. Altfor raskt. Det er ikke bra. Men det er vanskelig unng. Man m bare prve s godt man kan, selv om man fler at det aldri er godt nok. Vre sterk. Det hres ikke ut som meg. Hvordan skal jeg kunne bli det n? Jeg vet ikke. Det er snn det er for tiden. Jeg skulle s gjerne visst, men jeg vet ikke.

Godt nyttr! :)

N er det straks klart for en nydelig nyttrsmiddag her, fr vi tar turen ut for skyte opp raketter ved midnatt :) nsker dere alle et kjempegodt nyttr og hper dere fr mange positive opplevelser i det nye ret! :)

I dag er det to r siden det skjedde

Denne dagen for to r siden var en forferdelig tung dag og tiden etterp har vrt veldig vanskelig. Det var denne dagen jeg hadde den dramatiske opplevelsen jeg har beskrevet i tidligere innlegg. N som to r er gtt, tenker jeg fremdeles mye tilbake p det som skjedde, og lurer p om jeg noen gang vil f en mulighet til f snakket ut med personene som var involvert. Jeg tenker heldigvis noe klarere rundt det som skjedde n enn jeg gjorde for to r siden, men fremdeles sliter jeg mye med usikkerhet og negative tanker.

En avgjrende faktor for at jeg n klarer tenke noe klarere rundt det som skjedde, er den sttten jeg har ftt fra nre venner :) Den frste jeg snakket med om det som skjedde, var en venninne av Thea. Dette er en jente jeg har hatt veldig god kontakt med, men hun var dessverre bortreist p tidspunktet da det skjedde, s jeg fikk ikke snakket med henne fr 9 dager etterp. Jeg var veldig redd for at Thea skulle ha snakket med henne fr jeg fikk anledning til det, og dersom hun fikk hre Thea sin versjon frst, var jeg redd for at hun ikke ville ha kontakt med meg i det hele tatt. Jeg regnet egentlig med at hun uansett ikke ville ha kontakt med meg etter det som skjedde, siden hun tross alt var en venninne av Thea og derfor antakelig ville st p hennes side. Derfor ble jeg utrolig positivt overrasket da hun ga meg en helt fantastisk sttte og hele tiden oppmuntret meg p en enestende mte :) Dette har betydd utrolig mye for meg! :) Dessverre har jeg ikke hatt srlig kontakt med henne p en stund n, noe jeg synes er veldig synd, s jeg har et sterkt hp om at jeg snart kan f kontakt med henne igjen.

Det skulle ta tre mneder fr jeg klarte snakke om det som skjedde med noen som ikke kjente de andre involverte. Denne gangen var det en venninne jeg studerte med jeg snakket med. Ogs denne gangen var jeg veldig redd for at hun skulle misforst og f endret syn p meg, men ogs her ble jeg veldig positivt overrasket da hun tok seg veldig god tid til hre p meg, viste en utrolig god forstelse for hvordan jeg hadde det og ga meg en helt fantastisk sttte! :) Siden den gang har hun fortsatt vre en jeg alltid kan snakke med om det er noe, og dette er noe jeg setter utrolig stor pris p :)

Les mer i arkivet Mars 2013 Februar 2013 Januar 2013
misforstaaelsen

misforstaaelsen

0, Sel

P denne bloggen forteller jeg om en dramatisk og personlig hendelse som skjedde for noen r siden. Alle opplysninger om navn p personer er fiktive av respekt for de involverte, men alle beskrivelser av hendelsen er reelle. Jeg er interessert i hre dine tanker rundt det som hendte meg. Her er det selvsagt lov med ulike meninger, og alle serise kommentarer og innspill blir besvart.

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits