Min dramatiske historie: Selve hendelsen

Det var juleferien for to r siden og jeg satt og chattet litt med Linn en sen mandagskveld. Thea hadde snart bursdag og jeg ville overraske henne med noen selvskrevne dikt. Jeg var litt usikker p innholdet i det ene diktet fordi det inneholdt en personopplysning om Thea. Denne personopplysningen var fullt tilgjengelig p nettet, men siden hun ikke visste at jeg hadde den, skjnte jeg at det kunne virke ptrengende. Derfor ville jeg frst sprre Linn om hva hun syntes og jeg sendte henne derfor det aktuelle diktet for hre hennes mening om det. Dessverre fikk jeg aldri noe svar p om hun syntes at diktet var greit. I stedet bestemte hun seg nok en gang for bruke opplysningen til tulle litt med Thea, og dermed fortalte hun til Thea at jeg hadde personopplysningen uten si noe om hva jeg skulle bruke den til. Dette frte naturlig nok til at Thea lurte p hva jeg skulle med den og hun ble mer og mer skremt nr Linn ikke ville si noe om dette. Jeg ba derfor om f snakke med Thea selv, slik at jeg kunne forklare henne hva som hadde skjedd. Linn nektet meg derimot dette fordi hun ikke ville at jeg skulle avslre spken hennes igjen, og i stedet fortsatte hun bare tulle med Thea, noe som selvsagt ikke bidro til gjre Thea mindre skremt. Jeg inns til slutt at jeg ikke ville f muligheten til forklare Thea hva som hadde skjedd p det tidspunktet, og ville heller prve igjen neste dag. Det som skjedde videre satte imidlertid en br stopper for dette.

Dagen etter vknet jeg tidlig av at telefonen ringte. Jeg var forferdelig trtt, men fikk karret meg ut av sengen og tatt telefonen. Stemmen i andre enden var klar og tydelig og jeg ble brtt lys vken da sjokket gikk opp for meg: Det var politiet som ringte. Det viste seg at Thea hadde blitt s skremt av det Linn hadde sagt, at hun hadde fortalt det til moren sin, og videre hadde moren straks kontaktet politiet da hun fikk hre det Thea fortalte. Jeg fikk klar beskjed om ikke kontakte Thea p noen som helst mte igjen, ellers ville det bli anmeldt. Jeg var fullstendig i sjokk og fikk svidt sagt at det hadde vrt en forferdelig misforstelse, men de var ikke interessert i hre p det jeg hadde si, og samtalen ble raskt avsluttet. Etter at de hadde lagt p, fikk jeg ye p en melding som moren til Thea hadde sendt meg en time tidligere. Hun hadde skrevet det samme som politiet nettopp hadde fortalt meg, i tillegg til at de kanskje ville ta kontakt med mine foreldre.

De neste timene ble jeg bare liggende i sjokktilstand skjelve i sengen. Jeg tenkte p hvordan i alle dager noe slikt kunne ha skjedd, og p hvilke konsekvenser det kunne f videre. Ikke minst tenkte jeg p det moren til Thea hadde skrevet, om at mine foreldre kanskje ville bli kontaktet. Jeg var forferdelig redd for hva de ville si nr jeg sto opp, dersom de ogs hadde blitt kontaktet. I tillegg var dette p min fars bursdag. Jeg ble liggende enda en stund, men til slutt kunne jeg ikke utsette det lenger. Tiden det tok bevege seg fra soverommet til stuen, m ha vrt de lengste sekundene i mitt liv, og det fly tusenvis av tanker gjennom hodet mitt om hva jeg ville bli mtt med. Jeg kom frem til stuen, s min far som satt der, fikk frem et kort "Gratulerer med dagen" og bare ventet p hva han ville si. Men det kom ingen reaksjon, bare et vanlig "Takk" og ikke noe mer, ingen kritiske sprsml, ikke noe sinne, ingenting mer. Jeg kunne overhodet ikke forst det, hvorfor sa de ingenting? Ville de bare holde meg p pinebenken en stund frst? Det var en tpelig tanke, men jeg var fullstendig ute av stand til tenke klart. Jeg fikk bare se hva som skjedde videre og begynte s smtt lage meg frokost, men matlysten var overhodet ikke til stede.

Om kvelden samme dag fikk jeg en telefon fra Linn. Hun lurte p hva som hadde skjedd og hva som n ville skje videre. Jeg svarte henne kort og avsluttet med at det var best at jeg ikke hadde noe mer kontakt med henne. Det var tydelig at hun aldri hadde ment at det skulle g s langt, men nr det frst var gtt s langt som det hadde gjort, s ville hun ikke fortelle Thea eller noen andre om hva som egentlig hadde skjedd, i frykt for hva foreldrene hennes ville si om de fikk vite om hennes rolle i det. P dette tidspunktet hadde jeg begynt innse at foreldrene mine faktisk ikke hadde blitt kontaktet og dermed ikke visste noe om hva som hadde skjedd. Dette var jeg i utgangspunktet glad for, fordi jeg vet at de ville tatt det svrt tungt, og samtidig slapp jeg f kritiske sprsml om hva som hadde skjedd. Samtidig var det forferdelig ensomt vre den eneste som visste hva som hadde skjedd, uten mulighet til fortelle det til noen, og mest av alt uten muligheten til fortelle sannheten til Thea og moren hennes. Denne ensomheten gikk veldig hardt inn p meg, og de neste dagene var sterkt preget av angst, depresjon, paranoiditet, lite svn, drlig matlyst og forferdelig mange negative tanker. Alt virket fullstendig hplst og jeg ante ikke hva jeg skulle gjre. Mest av alt skulle jeg nske at det var noen jeg kunne snakke med, men jeg var overbevist om at alle bare ville misforst og tenke det samme som Thea hadde gjort om meg. Derfor valgte jeg i stedet holde det for meg selv og jeg flte at jeg bare mtte forsone meg med tanken p at det var ingenting jeg kunne gjre.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

misforstaaelsen

misforstaaelsen

0, Sel

P denne bloggen forteller jeg om en dramatisk og personlig hendelse som skjedde for noen r siden. Alle opplysninger om navn p personer er fiktive av respekt for de involverte, men alle beskrivelser av hendelsen er reelle. Jeg er interessert i hre dine tanker rundt det som hendte meg. Her er det selvsagt lov med ulike meninger, og alle serise kommentarer og innspill blir besvart.

Kategorier

Arkiv

hits