I dag er det to år siden det skjedde

Denne dagen for to år siden var en forferdelig tung dag og tiden etterpå har vært veldig vanskelig. Det var denne dagen jeg hadde den dramatiske opplevelsen jeg har beskrevet i tidligere innlegg. Nå som to år er gått, tenker jeg fremdeles mye tilbake på det som skjedde, og lurer på om jeg noen gang vil få en mulighet til å få snakket ut med personene som var involvert. Jeg tenker heldigvis noe klarere rundt det som skjedde nå enn jeg gjorde for to år siden, men fremdeles sliter jeg mye med usikkerhet og negative tanker.

 

En avgjørende faktor for at jeg nå klarer å tenke noe klarere rundt det som skjedde, er den støtten jeg har fått fra nære venner :) Den første jeg snakket med om det som skjedde, var en venninne av Thea. Dette er en jente jeg har hatt veldig god kontakt med, men hun var dessverre bortreist på tidspunktet da det skjedde, så jeg fikk ikke snakket med henne før 9 dager etterpå. Jeg var veldig redd for at Thea skulle ha snakket med henne før jeg fikk anledning til det, og dersom hun fikk høre Thea sin versjon først, var jeg redd for at hun ikke ville ha kontakt med meg i det hele tatt. Jeg regnet egentlig med at hun uansett ikke ville ha kontakt med meg etter det som skjedde, siden hun tross alt var en venninne av Thea og derfor antakelig ville stå på hennes side. Derfor ble jeg utrolig positivt overrasket da hun ga meg en helt fantastisk støtte og hele tiden oppmuntret meg på en enestående måte :) Dette har betydd utrolig mye for meg! :) Dessverre har jeg ikke hatt særlig kontakt med henne på en stund nå, noe jeg synes er veldig synd, så jeg har et sterkt håp om at jeg snart kan få kontakt med henne igjen. 

 

Det skulle ta tre måneder før jeg klarte å snakke om det som skjedde med noen som ikke kjente de andre involverte. Denne gangen var det en venninne jeg studerte med jeg snakket med. Også denne gangen var jeg veldig redd for at hun skulle misforstå og få endret syn på meg, men også her ble jeg veldig positivt overrasket da hun tok seg veldig god tid til å høre på meg, viste en utrolig god forståelse for hvordan jeg hadde det og ga meg en helt fantastisk støtte! :) Siden den gang har hun fortsatt å være en jeg alltid kan snakke med om det er noe, og dette er noe jeg setter utrolig stor pris på :)  

8 kommentarer

Julie Engebakken

29.12.2012 kl.08:30

Håper ting går bedre for deg nå!

misforstaaelsen

29.12.2012 kl.14:28

Julie Engebakken: Tusen takk for det! :) Det går heldigvis fremover, sakte men sikkert :)

Henrik

30.12.2012 kl.15:53

Håper det går bedre<3Du har en veldig fin blogg her!

misforstaaelsen

30.12.2012 kl.16:05

Henrik: Tusen takk! :) Setter veldig stor pris på det :)

Shh

28.01.2013 kl.00:39

Helt ærlig så skjønner jeg egentlig ikke helt hva situasjonen dreier seg om. Jeg har fått med meg at du var 19 og jentene var 13 år. Men skjønner ikke hvorfor du ble kontaktet av politiet pga en spøk? Hvilken spøk dreide det seg egentlig om? Litt vanskelig å utdype seg om en situasjon en ikke vet helt hvordan er.

Hadde noen ikke villet hatt kontakt med meg pga en spøk, så kunne jeg rett og slett ikke brydd meg mindre. Jeg hadde da heller latt livet gått videre og hatt det gøy med de som betyr mest. Skal et vennskap gå tapt pga en spøk så er det heller ikke verdt å satse på det. Så ut i fra det du har skrevet om, så får jeg bare et inntrykk av at hvorfor du orker å bry deg, hvorfor skal du la det der ødelegge så mye for deg? Og det med politiet, ettersom at du var myndig når hendelsen skjedde så har ikke foreldrene noe rett til å vite slike ting, vil jeg tro?

Ser ut som at du har vært veldig nedenfor, og jeg håper virkelig at det går bedre med deg nå! Denne kommentaren er ikke frekk, nedvergende eller noe slikt om du får en følelse av det. Bare et tips å kanskje skrive hva spøken egentlig handlet om, slik at folk forstår deg bedre og kan utdype sine meninger i den situasjonen du har vært/er i. Gjennom det vil jeg tro at du får tips :)

misforstaaelsen

28.01.2013 kl.23:57

Shh: Beklager at jeg har uttrykt meg noe uklart når jeg har beskrevet situasjonen tidligere, kjempeflott at du sier ifra! :). Det har nok kanskje blitt litt mange opplysninger i ulike innlegg og kommentarer. Jeg vil derfor forsøke å oppsummere det som er mest sentralt og prøve å klargjøre de punktene du har pekt på, så er det bare å spørre om noe fremdeles er uklart etter det jeg vil utdype nå :)

Jeg har blant annet skrevet om hvordan jeg ville overraske Thea med noen selvskrevne og personlige dikt på bursdagen hennes. Et av disse diktene inneholdt en personopplysning om Thea, nærmere bestemt adressen hennes, noe som gjorde meg litt usikker på innholdet i dette diktet siden jeg skjønte at det kunne virke påtrengende, og jeg ville derfor spørre Theas venninne, Linn, for å høre hennes mening om det. Det var da jeg gjorde dette at Linn bestemte seg for å spøke med Thea om innholdet i diktet. Linn fortalte dermed til Thea at jeg hadde adressen hennes, uten å si noe om hva jeg skulle bruke den til. Jeg vet ikke nøyaktig hva som videre ble sagt mellom dem, men jeg forsto det slik at Linn hadde fortsatt å spøke ved å skremme Thea med hva adressen kunne bli brukt til, om at jeg kunne komme til å oppsøke henne hjemme hos henne og slike ting. Thea ble forståelig nok skremt av det Linn sa, og jeg ba derfor om å få snakke med Thea selv slik at jeg kunne forklare hva som egentlig hadde skjedd, men Linn nektet meg dette fordi hun ikke ville at spøken hennes skulle bli avslørt. I stedet fortsatte hun å spøke med Thea, noe som selvsagt ikke gjorde Thea mindre skremt, og da Linn fremdeles nektet å innrømme at hun bare hadde spøkt med det hun hadde sagt om hva jeg kunne bruke adressen til, fortalte Thea moren sin om det Linn hadde sagt, og moren ringte deretter til politiet som kort tid etterpå ringte meg. Du har selvsagt helt rett i at politiet ikke hadde noen grunn til å kontakte foreldrene mine siden jeg var myndig på tidspunktet da det skjedde, men jeg var helt i sjokk etter å blitt oppringt, så denne tanken streifet meg ikke før en god stund senere. I tillegg var jeg en stund bekymret for om Theas mor selv ville kontakte foreldrene mine og fortelle om det som hadde skjedd, sett fra deres ståsted. Grunnen til at jeg ble kontaktet av politiet på grunn av en spøk, var altså fordi Thea og moren hennes aldri fikk vite at det nettopp hadde vært en spøk fra Linn sin side, og jeg har veldig dårlig samvittighet for at jeg aldri har fått fortalt hva som egentlig foregikk, selv om jeg forsøkte flere ganger. Dette er grunnen til at jeg har brydd meg så mye om det som skjedde. Jeg håper bare at de ikke har levd i noen form for frykt, og at de har det bra.

Det stemmer at jeg har vært ganske langt nede ja, men omsider føler jeg heldigvis at det går fremover :) Jeg har ikke oppfattet kommentaren din som frekk eller noe slikt, så det skal du ikke tenke på :) Tusen takk for tips, så håper jeg at jeg har klart å utdype litt, ellers er det bare å spørre som sagt :)

Shh

10.02.2013 kl.01:07

AHA! Da skjønner jeg litt mer hva dette dreier seg om. Det virker ut som en veldig trist og kjedelig situasjon å komme i. Jeg kan skjønne at Thea (og kanskje til og med foreldre) ble litt redde for hva som kunne skje. Nå vet jo ingen av oss hva Linn har sagt, men det måttet ha vært noe forferdelig ettersom at til og med politiet ble inndratt i denne situasjonen. Det finnes så mange rare og skumle mennesker på jorden, så hadde jeg vært Thea og fått visst at noen visste hvor jeg bodde og hvilke planer den personen hadde tenkt å gjøre mot meg - hadde jeg nok ikke følt meg trygg i mitt eget hjem. Og ettersom at du var noen år eldre, hadde jeg bare blitt enda reddere. Men, jeg kan på en måte ikke helt skjønne hvorfor Thea ikke snakket med deg og spurte om ting og slikt før hun trodde 100% på hva Linn foralte..

Dette virker ut som en ganske komplisert sak. Men hva kan du egentlig gjøre? Du har jo ikke lov til å ta kontakt med henne, så gudene vet jo hva som kan skje om du gjør det. Men så kommer jo spørsmålet, hvor lenge må du la være å ta kontakt med henne? Og bor dere på samme sted? Har dere møttes før eller var det bare nettprat?

Jeg aner ikke hva jeg selv skulle ha gjort. Men helt ærlig - så er det ikke mye rart du kan gjøre med den saken. Skjønner deg kjempe godt at du vil at Thea skal vite sannheten slik at hun slipper å føle seg "redd" osv. Men så var det det med at du ikke fikk kontakte henne...

Vil i hvertfall råde deg til at OM du finner ut at du skal kontakte henne, at du gjør det på en grei og fin måte. Tenk over hva du skriver, for er hun redd deg fra før av - skal det ikke mye til før hun blir redd deg igjen. Ettersom at dette er noen år siden så ville jeg begynt med å presentere meg, spørre om hun husker hendelsen og deretter fortelle HVORFOR du skulle bruke adressen hennes og hvorfor du hadde den. Hvilke følelser du sitter igjen med, hvordan du følte vennskapet mellom dere var osv. Jeg hadde fortalt ALT på en gang, ikke slik som "hei, husker du meg?" og sendt det for å så la henne svare. Jeg ville ha skrevet/sagt alt på en gang, om du skjønner?

Ettersom at du sliter veldig med dette (og har gjort det en god stund), så hadde jeg ikke nølt med å fortalt henne ALT på en gang. Da har du i hvert fall gjort ditt, og hun har fått vite din side av saken :)

misforstaaelsen

11.02.2013 kl.01:33

Shh: I likhet med deg, har også jeg stor forståelse for at Thea og moren hennes ble bekymret etter det de fikk høre fra Linn, og som nevnt er det nettopp derfor jeg gjerne skulle ønske at jeg hadde fått en mulighet til å fortelle hva som egentlig skjedde, slik at de kunne slippe å bekymre seg uten grunn. Når det gjelder hvorfor Thea ikke tok kontakt med meg og stilte spørsmål ved det Linn sa, så handler nok det om at Thea og Linn var gode venninner som kjente hverandre godt, mens jeg aldri hadde møtt noen av dem og bare hatt kontakt med dem en kort stund, og dermed så Thea antagelig ikke noen grunn til å tvile på det Linn sa. Jeg tror rett og slett at Thea aldri tenkte tanken på at det Linn sa kunne være en spøk, noe jeg har stor forståelse for, siden man etter mitt syn ikke skal være nødt til å være forberedt på at en god venninne kan komme med spøker om slike ting.

For å svare på spørsmålene dine: Som nevnt over har jeg aldri møtt noen av dem, så kontakten har vært over nettet, og vi bor heller ikke på samme sted. Når det gjelder hvor lenge jeg må la være å ta kontakt, så må nok bare tiden vise om jeg noen gang får en mulighet til å få fortalt dem hva som egentlig skjedde.

Tusen takk for gode tips om hva jeg kunne skrevet :) Slik situasjonen er i dag, tror jeg nok likevel at det dessverre ikke ville komme noe godt ut av å ta kontakt med dem. For min egen del ville det selvsagt vært befriende å få fortalt det jeg ønsker å fortelle, men jeg må tenke større enn det. Som du nevner er det vanskelig å vite hva som ville skjedd og det ville vært en fare for at de kunne bli skremt igjen, noe jeg ikke vil risikere å utsette dem for. De fortjener mye bedre enn det.

Skriv en ny kommentar

misforstaaelsen

misforstaaelsen

0, Sel

På denne bloggen forteller jeg om en dramatisk og personlig hendelse som skjedde for noen år siden. Alle opplysninger om navn på personer er fiktive av respekt for de involverte, men alle beskrivelser av hendelsen er reelle. Jeg er interessert i å høre dine tanker rundt det som hendte meg. Her er det selvsagt lov med ulike meninger, og alle seriøse kommentarer og innspill blir besvart.

Kategorier

Arkiv

hits