På leting etter noe positivt

Etter at jeg i forrige innlegg skrev om noe av det som har vært vanskelig i etterkant av det jeg opplevde, kom jeg til å tenke på om det kan ha kommet noe godt ut av det også. Jeg har prøvd å tenke og har kommet frem til noen ting som har blitt bedre etter det som skjedde. Alle punktene er ikke nødvendigvis bare positive, spesielt ikke når man tenker på hvorfor jeg i det hele tatt ser etter dem, men jeg må prøve å se det positive. Jeg er nødt til det nå. Ellers går det ikke.

 

Jeg husker veldig godt de første dagene etter det som skjedde. Det var forferdelige dager. Dette ble kanskje forsterket av at det var ferie, noe som ga meg enda mer tid til å ufrivillig grave meg ned i håpløse tanker. Men jeg husker også følelsen av å glede seg til å få noe å gjøre igjen, å komme tilbake til hverdagen når ferien var over. Dessverre var det en stund til og dagene ble lange. Veldig lange. Men omsider kom dagen da ferien var over, dagen da jeg møtte igjen mange kjente og endelig fikk litt innhold i hverdagen igjen. Det var en god følelse. Kveldene og nettene var fremdeles vanskelige, da kom tankene tilbake, men dagene gjorde at det også var noe godt der. Endelig.

 

En annen viktig ting er at jeg har blitt mye bedre kjent med meg selv. Etter det som skjedde setter jeg nå mye større pris på de små tingene i hverdagen. Et smil, et vennlig ord, en hyggelig handling. Jeg legger merke til det og det betyr mye for meg. Det er ikke mye som skal til. Man må bare prøve å se det positive. Men jeg må ikke la meg villede av det. Naivitet kan være skummelt. Også i etterkant av det som skjedde har jeg hatt opplevelser der dette har vært en utfordring, men nå føler jeg at det omsider begynner å komme seg. Det blir bedre.

 

Til slutt, et veldig viktig punkt: Jeg har funnet ut hvem som virkelig er gode venner. Jeg skrev tidligere om to personer som har betydd utrolig mye for meg, og det er dem jeg tenker på. Uten dem vet jeg ikke hvor jeg hadde vært i dag. De har hele tiden vært der for meg, hørt på meg, støttet meg, gitt meg gode råd, løftet selvtilliten min, gitt meg troen på at det skal gå bra. Dere er fantastiske! Jeg er veldig glad i dere og dere betyr utrolig mye for meg! Dere har vist meg lyset i mørket. Endelig kan jeg tenke at det faktisk kan gå bra. Man må bare tro på det.

14 kommentarer

Amanda

12.01.2013 kl.22:51

Hei!

Jeg vet ikke helt om jeg har forstått dette riktig, men siden du skriver så mye om det må jeg spørre, er du nå rundt 20 år, og tenker fortsatt på at vennskapet ditt med de to jentene gikk i knas, og at det var grusomt å bli beskyldt for noe du ikke hadde gjort? Jeg vet ikke jeg, men altså..jeg har vært 14 år gammel, jeg har hatt kontakt med eldre gutter på nettet og en gang gikk det veldig galt. Men dette er ikke noe jeg sitter å tenker så mye på nå, det lærte meg bare mer om hvordan kommunikasjon på nettet er. Verden er ikke en grei plass å være alltid, men man må bare gjøre det beste utav det. Så hvorfor bruker du så mye energi på denne negative hendelsen?

misforstaaelsen

13.01.2013 kl.02:12

Amanda: Jeg vil starte med å svare på spørsmålene dine: Jeg er nå 21 år, og var 19 år da jeg opplevde det jeg har skrevet om. Det er riktig at jeg fortsatt tenker en del på det som skjedde, men jeg tenker ikke på det som vennskap som gikk i knas. Jeg vet ikke en gang om jeg vil kalle det vennskap, jeg så vel først og fremst på det som en god kontakt.

Samtidig ser jeg i dag veldig ulikt på kontakten med de to jentene, så jeg vil beskrive kontaktene hver for seg: Når det gjelder kontakten med Linn, viste hun etter hvert sider av seg selv som jeg ikke fant spesielt tillitsvekkende. Som jeg har skrevet om, sa jeg derfor til henne at det var best at jeg ikke hadde mer kontakt med henne da hun tok kontakt med meg også etter det som skjedde. Dette gjorde hun også ved noen flere tilfeller i etterkant av dette igjen, og det var først noen måneder etter det som skjedde at hun omsider sluttet å kontakte meg. Jeg tenker derfor ikke på kontakten med henne som noe som gikk i knas. Jeg er egentlig bare glad for at den ble avsluttet.

Når det gjelder kontakten med Thea, stiller det seg noe annerledes. Dette er en jente jeg føler at jeg hadde god kontakt med, og jeg opplevde at hun hadde mange gode egenskaper som jeg setter pris på. Derfor synes jeg det er veldig synd at denne kontakten ble brutt på grunn av noe så tåpelig som ryktespredning og ondartede spøker fra en jente som til og med var venninnen hennes. Det vanskelige er ikke først og fremst at jeg mistet kontakten, men måten det skjedde på. Jeg synes det var veldig leit å se hvor skremt hun ble av spøkene som venninnen kom med, og jeg har veldig dårlig samvittighet for at jeg aldri fikk fortalt hva som egentlig foregikk. Det har vært vondt å vite at hun kanskje har vært redd for at jeg skulle ta kontakt, når hun overhodet ikke har hatt noen grunn til det. Jeg har bare ikke hatt noen mulighet til å fortelle henne det, siden jeg ble nektet å kontakte henne. Derfor har jeg tenkt mye på om jeg noen gang kommer til å få noen mulighet til å fortelle henne hva som egentlig skjedde den dagen. Jeg håper bare at hun ikke har levd i noen form for frykt, og at hun har det bra.

Når det gjelder spørsmålet ditt om det var grusomt å bli beskyldt for noe jeg ikke hadde gjort, så er det en beskrivelse som er helt korrekt. Det er leit å høre at du har hatt en dårlig erfaring med kontakt på nettet, men veldig flott av deg at du klarer å tenke så fremoverrettet og har tatt med deg nyttig kunnskap om kommunikasjon på nettet. Angående det siste spørsmålet ditt: Hvorfor bruker jeg så mye energi på denne negative hendelsen? Jeg har kanskje svart litt på det i noe av det jeg har skrevet over her, det er mulig jeg bryr meg for mye, men jeg vet ikke. Jeg skulle ønske at jeg kunne klare å ikke bruke energi på det.

Amanda

13.01.2013 kl.22:43

Det var hyggelig av deg å ta deg tiden til å svare, for jeg synes det rett og slett var fascinerende at du ville blogge om noe som du absolutt ikke burde bruke energien din på. Jeg skjønner bedre nå hvorfor du skriver om det, men du kommer ingen vei med det, hva tenker du å oppnå med bloggen? :)

misforstaaelsen

14.01.2013 kl.12:19

Amanda: Da jeg startet å skrive om det jeg opplevde, var det først og fremst på grunn av et behov for å få tankene ut av hodet siden jeg merket at jeg brukte veldig mye energi på all tenkingen. Etter å ha skrevet ned tankene, føler jeg at jeg har blitt mer ferdig med dem, så det handler mye om å få bearbeidet de tankene jeg sitter med.

I tillegg handler det mye om de følelsene jeg har hatt etter det som skjedde. Som jeg har skrevet om tidligere, har jeg blant annet slitt med dårlig selvtillit. Ryktespredningen jeg opplevde, har også ført til at jeg har følt meg veldig mistenkeliggjort. Da det sto på som verst, var jeg en periode redd for at de involvertes forsøk på å skape et dårlig inntrykk av meg, skulle føre til at jeg ufrivillig ble mer lik den rollen de prøvde å tildele meg. Jeg tror ikke at det noen gang har vært en reell fare for dette, men om det hadde vært det, tror jeg likevel bevisstheten rundt denne faren har hjulpet meg til å unngå den.

Det som er sikkert, er at opplevelsen satte i gang mange tanker om andres oppfatninger av meg. Dette er grunnen til at jeg har valgt å skrive ned tankene på en blogg der andre kan komme med kommentarer i stedet for å bare skrive på et ark for meg selv. Jeg ønsker å høre andres tanker om det som skjedde, om måten jeg opptrådte på, om jeg har noen grunn til å ha den dårlige samvittigheten jeg sitter med, om jeg kan ha et håp om å en dag få snakket ut med de involverte om det som skjedde og om det er andre som har erfaringer som kan være relevante i denne sammenhengen.

Amanda

14.01.2013 kl.13:21

Jeg synes ikke du skal ha dårlig samvittighet for at Thea har ei dårlig venninne... Har du noen gang tenkt på å sende et brev? Hvis du har muligheten da... Føler det kanskje er mer seriøst, enn om du skulle sendt en mail, for jeg synes kanskje det kunne ha vært fint å la henne vite hva som egentlig skjedde? Ser ikke for meg at hun kan være redd mer, og hun hadde kanskje satt pris på det? Jeg vet jo såklart ikke hva hun tenker og føler, men det hadde kanskje gitt deg mer fred? :) Ble mange spørsmålstegn her, men det er fordi jeg ikke kan si hva du burde gjøre, det er bare mine forslag... :) Håper bloggen hjelper deg å komme videre :) Etter min oppfatning har ikke du gjort noe galt, du ble bare fanget i et "fjortiss-spill", de kan være både ekle og stygge når man blir uskyldig rammet...

misforstaaelsen

14.01.2013 kl.14:12

Amanda: Først må jeg si tusen takk for de støttende ordene! :) Setter veldig stor pris på det! :) Jeg har tenkt tanken på å sende brev, men siden jeg ble nektet å ta kontakt med Thea, har jeg vært redd for hvordan de ville reagere om jeg gjorde det. De fortjener virkelig å vite hva som egentlig skjedde, og jeg har derfor tidligere forsøkt å sende melding til Theas mor i stedet, men hun har dessverre ikke vært interessert i å høre på det jeg har å si. Jeg ba henne om å videreformidle til Thea det jeg skrev, men jeg vet ikke om dette ble gjort.

Jeg tror heldigvis heller ikke at Thea er redd i dag, men jeg frykter samtidig at hun kan bli det dersom jeg tar kontakt, og jeg har derfor engstet meg for å gjøre dette. Dette henger selvsagt også sammen med det som ble sagt om at de ville anmelde dersom jeg tok kontakt igjen, og jeg har derfor vært redd for å risikere de påkjenningene dette ville medført for alle parter. Jeg vet heller ikke hvordan vennskapet er mellom Linn og Thea i dag, men siden Thea antagelig har dannet seg et dårlig bilde av meg, er jeg redd hun ikke ville hørt på meg om jeg hadde fortalt hvordan Linn har opptrådt.

misforstaaelsen

14.01.2013 kl.14:14

Mariell anthonissen: Takk for det :)

Amanda

25.01.2013 kl.11:37

Skjønner :) Bare hyggelig :) Håper det går bedre med deg nå, og at du kan la det gå en dag.. Du har tross alt gitt det et forsøk og den trusselen om anmeldelse skjønner jeg at du tar alvorlig. Synes ikke du skal tenke så mye på det, det ser ikke ut som du kan oppnå så mye med å bruke energien din på det. Det var dumt det som skjedde, men tror ingen har blitt skadet for livet eller noe. Jeg tror at det hadde ordnet seg om det var meningen at det skulle ordne seg, og siden du ikke har muligheten til å gjøre noe med det selv så tror jeg det er best å gå videre :) Lykke til! :)

misforstaaelsen

25.01.2013 kl.23:20

Amanda: Tusen takk! :) Setter stor pris på lykkeønskningen og det er veldig snilt av deg at du har svart tilbake på det jeg har kommentert til deg :) Det har vært til stor hjelp å få ut noen tanker om det som skjedde, og jeg føler heldigvis at det går fremover nå :) Jeg tenker ikke like mye på det lenger, og klarer dermed å ha et bedre fokus i hverdagen :) Så får tiden vise om det kan ordne seg en dag, men i mellomtiden føler jeg nå at det er lettere å ikke bruke så mye energi på det, og det er en god følelse :)

Amanda

26.01.2013 kl.21:30

Haha, bare hyggelig! :) Så bra at du føler at det hjalp at jeg kommenterte, og det var flott av deg at du svarte meg selv om jeg var litt kritisk :) Stå på, dette klarer du tenker jeg! :D

misforstaaelsen

27.01.2013 kl.00:29

Amanda: Jeg har ikke opplevd deg som kritisk, føler du har kommet med konstruktive tilbakemeldinger :) Og når det er noe du har lurt på, har du stilt spørsmål om det i stedet for å være dømmende, og det synes jeg er veldig flott å se :) Ikke minst setter jeg stor pris på at du har vært så støttende når jeg har svart på spørsmålene :) I tillegg har du gode synspunkter som jeg tar med meg videre, og derfor er jeg veldig takknemlig for at du har villet dele de med meg :) Skal prøve å klare dette ja! :)

Amanda

28.01.2013 kl.00:10

hahaha, du er skjønn da :) Du virker som en veldig grei fyr, så er vanskelig å ikke prøve å muntre deg opp litt :) Bra å høre at du ser på positivt på fremtiden ;) Lykke til! :D

misforstaaelsen

28.01.2013 kl.00:36

Amanda: Så hyggelig sagt av deg! :) Tusen takk! :D

Skriv en ny kommentar

misforstaaelsen

misforstaaelsen

0, Sel

På denne bloggen forteller jeg om en dramatisk og personlig hendelse som skjedde for noen år siden. Alle opplysninger om navn på personer er fiktive av respekt for de involverte, men alle beskrivelser av hendelsen er reelle. Jeg er interessert i å høre dine tanker rundt det som hendte meg. Her er det selvsagt lov med ulike meninger, og alle seriøse kommentarer og innspill blir besvart.

Kategorier

Arkiv

hits