Den siste kontakten

I forrige innlegg skrev jeg om vanskeligheten med å bli kvitt de negative minnene, og litt om hvorfor jeg fremdeles har den konkrete informasjonen fra det som skjedde. Jeg avsluttet med å fortelle hvordan jeg i en periode opplevde å motta tulletelefoner fra Linns omgangskrets, og jeg vil nå fortelle hva som skjedde videre: Det gikk dager og måneder, og tulletelefonene avtok etter hvert, men jeg beholdt hele tiden håpet om en mulighet til å forklare Thea og moren hennes hva som hadde skjedd. Derfor hadde jeg også loggene og meldingene fremdeles. Spørsmålet var bare hvordan jeg kunne finne en måte å få forklart hva som skjedde. Etter drøye fem måneder med mye tankevirksomhet, bestemte jeg meg omsider for å gjøre et forsøk. Jeg var veldig usikker på hvordan reaksjonen ville bli, men jeg følte likevel at dette var noe jeg måtte gjøre. Det jeg gjorde, var at jeg sendte en melding til Theas mor der jeg ba om å få forklare hva som hadde skjedd. Dessverre kom det aldri noe svar. Dermed var jeg like langt. Igjen.

 

Det kom omsider ikke flere tulletelefoner, men en måneds tid senere oppdaget jeg i stedet at det plutselig hadde dukket opp tre kommentarer i mitt navn på Theas blogg. Thea hadde også svart på dem på en måte som viste at hun trodde at det faktisk var jeg som hadde skrevet dem. Jeg ble bekymret for hva som kunne skje dersom det skulle komme flere kommentarer, og følte derfor at det var nødvendig å sende en ny melding til Theas mor for å forklare hva som foregikk. Det kom ikke noe svar, og jeg hadde vel egentlig ikke forventet det denne gangen heller, det viktigste var at de fikk vite hva som foregikk. Men fremdeles hadde de ikke fått vite hva som hadde skjedd tidligere.

 

Drøye to måneder senere var det fremdeles ikke kommet noe svar. Det gikk mange tanker gjennom hodet mitt, jeg var redd for at de følte at jeg maste på dem siden de ikke hadde svart på de to meldingene, samtidig som jeg hadde veldig dårlig samvittighet for at jeg ikke hadde sendt en melding til der jeg kunne forklart hva som faktisk hadde skjedd. Men usikkerheten rundt hvordan de ville reagere hadde stoppet meg. Helt til nå. Jeg kunne ikke vente lenger. Det var en sen kveld da jeg satt meg ned og skrev, om det som hadde skjedd den kvelden for ni måneder siden, om tankene i etterkant, om usikkerheten, om ønsket om å høre fra dem. Dette ønsket hadde jeg mer enn noen gang nå når de endelig fikk vite hva som faktisk skjedde. Men det gikk ikke slik jeg hadde håpet. Det kom ikke noe svar nå heller. Jeg hadde sendt det jeg skrev til Theas mor, og jeg visste ikke engang om hun hadde videreformidlet til Thea det jeg skrev, noe jeg hadde et sterkt håp om. Dessverre er det vel likevel mest nærliggende å tro at Thea aldri har fått vite det jeg skrev. Den dag i dag kan jeg fremdeles bare håpe at hun fikk vite det.

 

Men så skjedde det noe. To måneder etter det jeg skrev, fikk jeg plutselig en slags respons. Dessverre var det ikke av den positive sorten. Jeg fortalte tidligere om hvordan Linn reagerte på mitt forsøk på å forklare hva som skjedde ved å starte en omfattende ryktespredning i hennes omgangskrets. Denne gangen tok hun det enda et steg lenger. I stedet for å nøye seg med å spre rykter til vennene sine, gikk hun denne gangen direkte til Theas mor, muligens via Thea først, men det var naturlig nok Theas mor som kontaktet meg. Jeg fikk klar beskjed om å ikke kontakte Linn, noe som overrasket meg siden jeg omsider ikke hørte noe fra henne, etter at jeg selv gjentatte ganger hadde bedt henne nettopp om å slutte å kontakte meg. Dette skrev jeg også tilbake til Theas mor, samtidig som jeg nevnte det jeg tidligere hadde skrevet til henne om hva som faktisk skjedde den kvelden. Det er vanskelig for meg å vite hva Linn kan ha sagt, men det ble raskt tydelig at Theas mor hadde trodd på henne, da jeg kort tid etterpå fikk en ny melding der hun uttrykte sitt synspunkt om at det hele, på grunn av min alder, var mitt ansvar alene. Hun sa også rett ut at jeg ikke fikk noe sympati. Dette er også det siste jeg har hørt fra dem, det er nå ett år og tre måneder siden. Siden har det vært helt stilt.          

8 kommentarer

Himler

21.02.2013 kl.14:27

Gådd. Hvorfor i all verden gnager du på en sånn bagatell i årevis etterpå? Hvorfor så opptatt av å skvære opp med det du beskriver som ganske perifere nettbekjentskaper - som i tillegg bare er 13-14 år? Og opprette en BLOGG om en sånn filleting? Jeg skjønner godt at de ikke vil ha kontakt med deg, når du driver og sender mld til denne mora lenge etterpå, for å bedyre din uskyld. Det blir litt klamt. Voks opp, move on og hold deg til jevnaldrende jenter fra nå av.

misforstaaelsen

21.02.2013 kl.15:52

Himler: Jeg har forståelse for at det er ulike meninger rundt dette, og vil prøve å svare på spørsmålene dine: Når det gjelder hvorfor det fremdeles dukker opp tanker om det som skjedde, så er dette noe jeg selv også gjerne skulle visst. Jeg skulle ønske at det ikke gjorde det. Det som derimot har vært klart for meg, er et sterkt ønske om at de skal få vite sannheten om det som skjedde, slik at de slipper å være bekymret på grunn av noe så dumt som en spøk. Dette er det som har plaget samvittigheten min og dermed også gitt opphav til de tankene jeg har hatt. Derfor opprettet jeg denne bloggen, for å prøve å få ut de tankene jeg sitter med, slik at jeg, som du også oppfordrer til, kan prøve å komme meg videre og legge dette bak meg. Jeg føler at jeg nå er på riktig vei og håper at jeg en dag kan legge det bak meg for godt.

Crazed

22.02.2013 kl.01:11

Det er ikke alt som er like lett å legge bak seg. Dessverre er det bare folk som har opplevd slike ting som virkelig skjønner det.

misforstaaelsen

22.02.2013 kl.12:39

Crazed: Du har nok rett i det, dessverre. Jeg får bare ta tiden til hjelp og håpe at jeg klarer det :)

Christine

11.03.2013 kl.22:42

<3

misforstaaelsen

11.03.2013 kl.23:04

Christine: :)

meg

15.03.2013 kl.12:01

du kaller det en spøk...du vet utmerket godt at det ikke er snakk om en vanlig spøk.

du bør få profesjonell hjelp...hadde du gjort noe sånt mot mine barn,så hadde du vært på flukt nå... jeg har ikke ord.

blir forbannet over at slike som du for legge ut sånt på nettet.og søke etter sympati.patetisk.

misforstaaelsen

16.03.2013 kl.03:36

meg: Jeg beklager om jeg har uttrykt meg uklart, men det virker som du har oppfattet det slik at det er jeg selv som har kommet med en spøk. Dette vil jeg gjerne rette opp i. Spøken jeg refererer til, er at Linn ville ha det litt gøy med å fremstille meg på en ufin måte ovenfor Thea, en spøk som dessverre gikk altfor langt.

Jeg har vært heldig som har fått den beste hjelpen jeg kan be om. Da tenker jeg på de personene jeg har skrevet om tidligere som hele tiden har vært der for meg, hørt på meg og støttet meg. Disse personene er grunnen til at jeg nå endelig føler at det går fremover. Jeg har utrolig mye å takke dem for.

Som jeg har skrevet om tidligere, opprettet jeg denne bloggen for å kunne skrive om de tankene jeg har hatt rundt det som skjedde, slik at jeg kunne prøve å få de negative tankene ut av hodet. Jeg merket at all denne tenkingen var noe som krevde veldig mye energi, og derfor håpet jeg at det kunne hjelpe å skrive om de tankene jeg satt med. Jeg hadde ikke store forhåpninger om hvilke kommentarer som kunne komme, og derfor har jeg blitt veldig positivt overrasket over de støttende tilbakemeldingene jeg har fått. Dette er noe jeg setter veldig stor pris på, og det har også vært en veldig god hjelp i prosessen med å bli kvitt de negative tankene.

Skriv en ny kommentar

misforstaaelsen

misforstaaelsen

0, Sel

På denne bloggen forteller jeg om en dramatisk og personlig hendelse som skjedde for noen år siden. Alle opplysninger om navn på personer er fiktive av respekt for de involverte, men alle beskrivelser av hendelsen er reelle. Jeg er interessert i å høre dine tanker rundt det som hendte meg. Her er det selvsagt lov med ulike meninger, og alle seriøse kommentarer og innspill blir besvart.

Kategorier

Arkiv

hits